Panda Bygg as

13/04/2023

Endelig tar byggebransjen til fornuft - i hvert fall i DK!

Gladnyhet!

I Danmark blir tømrerlærlinger nå undervist i bygg med halm, h**p, leire, tang og diffusjonsåpne vegger.
Ved å utvide håndverkeres kompetanse, øker vi mulighetene for kvalitet og tillit til naturlig byggeri.

NJH ønsker å utvikle tilsvarende utdannelsessystem i Norge. Vi stiller spørsmål ved dagens ferdigheter, og ønsker en åpen dialog mellom utdanningsinstuttisjoner, byggenæringen, arkitekter, ingeniører, og tømrere.

For å komme samfunnet i møte, vil biogene og ubrente mineral-materialer være et viktig bidrag til å redusere CO2-utslipp i bygg- og anleggsbransjen. Samtidig som vi sørger for å eliminere bygninger som er innpakket i plast, hvilket har urovekkende inneklima, og dyptgående konsekvenser for kloden.

Fremtiden formes av oss alle
https://via.ritzau.dk/pressemeddelelse/nu-skal-tomrerne-laere-at-bygge-med-halm-og-hamp?publisherId=13561218&releaseId=13676792

02/11/2020

Danmarks sjef-halmbygger - Lars Keller - har lansert denne nydelige og informative video om halmelementer

31/10/2020

12/09/2020

Her en ny og informativ video fra et byggeprosjekt med halmelementer:

30/07/2020

17/05/2020

Dagens dont 21

Har dagens byggemåte gått ut på dato?

(I går Lineærhuset – i dag kretsløphuset)

Illustrasjonen er henta fra «Levende hus» Miller & Reite 1993

I motsetning til lineærhuset er kretsløpshuset bygget som en diffusjonsåpen konstruksjon, uten at ytterveggene og taket innvendig er påmontert en dampsperre i form av plastfolie. Dermed kan luften og fukten fritt sirkulere gjennom ytterkonstruksjonen i sitt eget tempo.

Dette forutsetter at det brukes organisk isolering ettersom denne har en mye bedre evne til å håndtere fukten enn mineralull. Baseres samtidig oppvarmingen på vedfyring og skorstein oppnår man innvendig undertrykk og dermed tilførsel av tørr uteluft gjennom ytterkonstruksjonen.

Men hvorfor fokuserer dagens byggemåte så ensidig på isolering med mineralull og diffusjonst***e ytterkonstruksjoner, hvis det samme resultatet, men med bedre inneklima, naturlig kan oppnås med organisk isolering og diffusjonsåpne konstruksjoner?

For organisk isolering, i form av resirkulerte aviser, tre-, lin- og hampfiber eller halm, med tilsvarende isolasjonsverdi som mineralull, har mye større kapasitet til å håndtere fukten. Dermed trengs ikke den innvendige dampt***e plastduken og det kan bygges diffusjonsåpent, - populært uttrykt som pustende hus.

Overflødig blir også det omfattende ventilasjonsanlegget med varmegjenvinning, hvis det isteden tilrettelegges for behovsstyrt naturlig ventilasjon, samtidig som det satses mer på hygroskopiske materialer som kan ta opp luftfuktigheten f.eks. tre, gips eller leire – også på badet.

Baseres varmekilden på skorstein og vedfyring oppnår man i fyringssesongen tilstrekkelig luftfornyelse i huset. Gjennom den termiske oppdriften i p**a skapes et undertrykk i huset som sikrer grunnventilasjonen gjennom ytterkonstruksjonen.
Spalteventiler i vinduene og veggventiler øker kapasiteten, som også kan suppleres med lufting gjennom vinduer og dører i den varme årstid.

Diffusjonsåpen alternativ:
At dette fungerer i praksis viser blant annet over 80 halmhus, som har blitt oppført i Norge de siste 25 årene. Husene er bygget med diffusjonsåpne halmvegger med puss på begge sider.
De er uten den innvendige dampsperren av plast, har ikke installert balansert ventilasjon eller varmepumpe, men utstyrt med skorstein og vedfyring.
De solide veggene virker støydempende, er lune om vinteren og svale om sommeren. Inneklimaet er preget av stilhet og en behagelig atmosfære, som er blitt det bærekraftige byggeris adelsmerke.

Med dagens økende fokus på miljøvennlige løsninger og gjenvinning av avfall, undres jeg over at det fortsatt er lov å anvende mineralull, som ikke kan gjenvinnes, men ender opp på deponi.
Samtidig som bruken av plastprodukter i byggeindustrien burde begrenses for ikke å bidra til den mye omdiskuterte plastforsøplinga av havet.

Ettersom byggeforskriftene er tuftet på bruken av nettopp disse to materialer og diffusjonst***e konstruksjoner, burde det kanskje være på høy tid med en revisjon for å gi rom for bærekraftige alternativer som både kan være billigere og mer miljø- og gjenbruksvennlige, uten at dette innebærer en forringelse av byggestandarden – snarere tvert i mot?

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen…» (Grunnloven § 112).

Les også http://www.pandabygg.no/Naturlig-byggeri/Murhus-bygd-med-halmelementer

16/05/2020

Dagens dont 20

Har dagens byggemåte gått ut på dato?

(I dag lineærhuset - i morgen kretsløphuset)

Illustrasjonen er hentet fra "Levende hus" av Miller og Reite 1993
Bygge-kulturen i Norge er i høy grad preget av modulbyggeri.
Den overveiende del av boligbyggingen er såkalte "Kataloghuse" - som stort sett er basert på lineærhusets prinsipper, - hvor det meste tar sikte på rasjonalitet i utformingen og byggeprosessen, energisparing og detalj-styring av inneklimaet gjennom bruk av avanserte, tekniske systemer.
Uten å ta hensyn til hverken bærekraft eller miljøvennlige løsninger.
Som følge av en byggeforskrift, som på miljøsiden hovedsakelig fokuserer på å spare energi, har vi fått velisolerte og t***e ytterkonstruksjoner, som blir fremstilt etter preaksepterte løsninger med isolering av mineralull.
Mineralullen må sikres mot uønsket fuktvandring for å bevare isoleringsevnen og unngå råte. Konstruksjonene forsegles derfor innvendig med en fuktsperre av plast som tapes i alle overganger for å være fullkommen tett.
For å kunne kontrollere at tettheten innfrir kravene, blir huset trykktestet kanskje flere ganger i løpet av byggeprosessen.
I dette t***e bomiljøet er det nødvendig å ha kontroll på at fukt og urenheter fjernes og frisk luft blir tilført boligen, hvilket løses ved installeringen av et omfattende, mekanisk ventilasjonssystem med varmegjenvinning.
Oppvarmingen er som regel basert på elektrisitet som panelovner eller den for tiden så populære varmepumpe med aggregat på utsiden og en vifte inne.
Inneklimaet er helt prisgitt dette opplegget og for at det skal fungere optimalt må det samkjøres. Styringssystemene og andre tekniske installasjoner som lys, alarmer, internett mm samles derfor i et teknisk rom, hvorfra det kan styres og overvåkes automatisk eller digitalt.
Resultatet er et såkalt smarthus, hvor alle funksjoner kan og må kontrolleres ned til minste detalj døgnet rundt.
En teknologisk nyvinning som kanskje også vil føre til reduserte bo-utgifter – hvis vi da ser bort fra anskaffelses- og installasjonsomkostningene, daglig drift og vedlikehold, samt forbruket av elektrisitet – og forutsatt at eieren behersker teknologien…
For utfordringen ved smarte, teknologiske løsninger er ikke bare at teknologien er sårbar og lite robust, men også brukeren.
Og ettersom husene skal bebos av folk flest, som skal stå for den daglige driften, må dette ikke være for komplisert. Blir det det, gjør mange kort prosess; stenger av systemet og åpner isteden vinduene for å lufte.
Syke hus-syndromet:
Som bygningsbiolog* opplever jeg flere tilfeller av dette senario, samtidig som jeg oftere og oftere blir konfrontert med syke hus-syndromet i moderne, norske hjem.
Mange gir uttrykk for at de er plaget av dårlig inneklima og redusert trivsel i boligene sine.
Klagene går i sus, dur og trekk fra ventilasjonsanlegget og varmepumpa.
Innetemperaturer på over 25° - også i soverommene - som fører til tørr luft, statisk elektrisitet og svevestøv, hvilket kan gi hudirritasjoner, sviende øyne, trøtthet og uttørrede slimhinner mm, som igjen forårsaker at all støvet og mikroorganismer ryker rett ned i lungene med hoste, infeksjoner eller allergier tilfølge.
I dag finnes nesten ikke en husstand uten en eller annen form av overfølsomhet blant beboerne.
Og utviklinga stopper ikke der: Fra dagens passivhus-standard med ekstra isolering for å redusere energibehovet, skal vi innen få år over på null-energistandard, hvor huset ikke må forbruke mer energi enn det tilføres. Og neste trinn blir plusshuset, som skal kunne gå med overskuddsenergi.
Ettersom ingen av disse effektiviseringer er gjennomprøvd, aner man heller ikke deres innvirkning på inneklimaet, men når det allerede med de nåværende forskrifter oppstår problemer, burde dette utløse føre-var-prinsippet.
For hva er vitsen med en moderne boligstandard og energisparende teknologi, hvis den går på bekostningen av et godt inneklima og helsefremmende bokvalitet?
Dagens bygge-standard kan derfor kun beskrives som en tikkende bombe av inneklimarelaterte sykdommer og en fremtidig miljøkatastrofe, når våre barnebarn skal i gang med å sanere elendigheten...

*Bygningsbiologens oppgave er å fremme et godt bomiljø, samt et sunt inneklima, hvor trivsel og god helse går hånd i hånd
Les også http://www.pandabygg.no/Daglig-leder/Bygningsbiologi

28/04/2020

Dagens dont 19
På Losæter i Bjørvika står dét, som ved første øyekast ser ut som et strandet skip, men som ved nærmere granskning viser seg å være et kunstprosjekt, som rommer et baker-hus til almen glede for byens befolkning.
Her hjalp jeg Sten Sjøstrand med å installere flere ovner for at huset skulle få et så variert tilbud som mulig. Som fundament ble det murt opp en benk langs spantene. I benken ble det plass til en tandoori-ovn og midt på benken kom en kuppelformet pizza-ovn. Benken avsluttedes i en takke.
Ettersom Pizza-ovnen var en halvkule måtte samtlige stein tilpasses, hvilket var et tidskrevende arbeid. Først den indre kjernen i ildfaste stein, så steinullisolering innen kappen av Leca-blokke dannet det ytre skallet.
Takken var en del enklere, men her var det røkkanalen som ga utfordringen idet den måtte forbindes med pizza-ovnens skorstein uten at synes. Til slutt ble alt pusset og stålglattet.
Se også: Sten Sjøstrand Ovner Og Snekkerier

25/04/2020

Dagens dont 18
Ved en annen anledning hjalp jeg Sten Sjøstrand med å sette opp en masseovn i en privat bolig.
Ovnen skulle ha både brennkammer og bakerovn.
Etter at kjernen av gule chamotte stein var murt opp, ble ovnen forsynt med en kappe av vanlig murstein for å gi den den nødvendige masse til å kunne akkumulere varmen.
Avslutningsvis ble ovnen pusset.
Se også: Sten Sjøstrand Ovner Og Snekkerier

22/04/2020

Dagens dont 17
For å kunne overleve i ugjestmilde klimasoner var det nødvendig å kunne varme opp husværet og da måtte man finne en løsning på å flytte bålplassen innendørs og samtidig kvitte seg med røken.
I Norge ble løsningen de kjente årestuer med et bål midt i rommet og en luke i taket for å lufte ut røken. Likevel var disse stuer ganske røkfulle og ubehagelige å oppholde seg i og det lukkede ildstedet med skorstein ble en naturlig videreutvikling.
I disse gruer ble maten tilberedt over åpen ild og etter hvert som behovet oppstod for også å kunne steke brød ble en bakerovn bygget på. For å kunne holde på varmen over tid måtte de være ganske massive og ofte ble de isolert med et tykt lag med sand.
På mørke vinterkvelder ble disse varme-magasiner et naturlig midtpunkt for all innendørs aktivitet.
I det moderne kjøkken har gruen imidlertid utspilt sin rolle og blitt avløst av andre og mer raffinerte vidundere, men det varmeakkumulerende ildstedet har overlevet i form av masse-ovnen. Denne har fått sitt navn med rette, idet dens hovedformål er å utnytte vedens varmeeffekt best mulig gjennom å lagre den i en tung kropp, som kan veie opp til flere tonns.
Istedenfor å gå rett ut i p**a ledes røken gjennom flere kanaler i steinkjernen, hvor varmen lagres og stråler langsomt ut til omgivelsene. Dette gir en både sunn og behagelig form for oppvarmning og gjør dessuten masseovnen svært økonomisk i drift.
Sammen med 2 av Norges fremste masseovns-makere var jeg for et par år tilbake på et oppdrag på en leirskole i Russland for å rehabilitere flere bygninger og også utstyre dem med varmekilder i form av masseovner.
Mens Sten Sjøstrand bygget en ovn for matlaging, satte Viggo Ballo opp en masseovn med varmvannsbereder.
Se https://www.steinovn.no/ og Sten Sjøstrand Ovner Og Snekkerier.

18/04/2020

Dagens dont 16
Et enda mer intrikat og forseggjort leirgolv ble lagt i en 6-kantet bygning i Hvitsten som skulle brukes til kafé. For å fremheve 6-kanten ble det inn fargede golvet lagt i trekanter med forskjellig fargede fuger. Dette var nitidarbeid og tok flere måneder å gjennomføre, men da fremstod også resultatet ganske stilig og uten sidestykke i verden.
Se også: http://www.pandabygg.no/