12/03/2026
KAMPEN OM OVERTIDSTILLEGG FOR DELTIDSANSATTE DEL 2
Den 25. februar 2026 fastslo Søndre Østfold tingrett at deltidsansatte Andre Kaldal hadde rett til overtidstillegg for arbeid utover stillingsprosenten han hadde. Rettens flertall la til grunn at han hadde blitt utsatt for ulovlig forskjellsbehandling, ved at arbeidsgiver, i tråd med arbeidsmiljøloven hadde praktisert at han ikke fikk overtid før han jobbet utover full stilling.
Selv om dommen aldri vil bli rettskraftig, i og med at den er anket til lagmannsretten, og sannsynligvis vil bli anket både til Høyesterett og kanskje også ender i EFTA-domstolen, har den skapt full forvirring i norsk arbeidsliv. NHO, Virke og KS gir klart uttrykk for at dommen er feil, mens LO, Unio og andre arbeidstakerorganisasjoner mener det motsatte.
I kjølevannet av den ikke rettskraftige dommen, har det oppstått en del merkelige "konstruksjoner" fra arbeidsgiversiden, for å unngå at de skal pådras store kostnader til overtid. På Debatten på NRK forleden fikk vi vite at KS oppfordrer kommuner til å inngå egne avtaler med sine deltidsansatte, hvor den deltidsansatte blir forsikret om at de fremdeles kan få tilgang til ekstravakter, dersom de signerer på at de ikke vil kreve overtidstillegg. Dette gjøres ved at den ansatte og arbeidsgiver inngår en midlertidig tilkallingsavtale for ekstravaktene. Arbeidstaker får med andre ord ikke overtid i sin vanlige arbeidsavtale, men ekstravaktene reguleres av denne særskilte avtalen. Først når arbeidet etter arbeidsavtalen og tilkallingsavtalen overstiger full stilling, vil arbeidstaker få overtidstillegget.
Dersom denne konstruksjonen innebærer at de ansatte som nekter å signere denne såkalte "rammeavtalen" ikke får ekstravakter, er dette etter min vurdering en ulovlig diskriminering.
Antagelig er en slik konstruksjon også ugyldig etter arbeidsmiljøloven, i det denne fastslår at lovens bestemmelser ikke kan fravikes til arbeidstakers ugunst. Dette innebærer at en arbeidstaker som på et senere tidspunkt ønsker å kreve overtidstillegget, selv om man har signert på at dette ikke skal skje, vil ha rett til det.
Noen arbeidsgiverorganisasjoner har anbefalt sine medlemmer å ansette arbeidstakere, eller å leie inn personell fra bemanningsbyråer, for å utføre ekstraarbeidet, fremfor å gi deltidsansatte disse. Dette er heller ikke lov, all den tid arbeidsmiljøloven har regler om fortrinnsrett til overtid for deltidsansatte.
Større advokatfirmaer reklamerer for tiden at de kan bistå bedrifter som ønsker å unngå å betale overtidstillegg til deltidsansatte, antagelig ved å tilby samme type konstruksjoner.
I debatten som har oppstått etter dommen, fremkommer det at offentlige arbeidsgivere som kommuner, helsetjenesten osv er de som i størst grad har deltidsansatte. I en artikkel i VG nylig ble det vist til et eksempel fra Vestby kommune, som i en annonse lyste ut 5 nye stillinger. I gjennomsnitt var stillingsprosenten i hver av disse på litt over 11 %. Det er ganske åpenbart at innehaveren av en slik stilling trenger ekstravakter for å overleve.
Jeg antar at det vil ta tid før spørsmålet om overtidstillegg for deltidsansatte finner sin endelige løsning. Inntil da bør rådet til deltidsansatte som ønsker å prøve saken sin, være å sende kravet så snart som mulig og sørge for at det ikke blir foreldet. I utgangspunktet foreldes lønnskrav etter den alminnelige 3-års fristen i foreldelsesloven.
