23/08/2022
Spennende tider! Her er teksten fra Tønsbergs blad:
Bedriften til Einar A. Kålhus har kanskje ikke livets rett etter nyttår. Men han har troen på en løsning.
- Som du ser har vi ikke helt fylt opp med møbler ennå, jeg gleder meg til det blir ferdig, sier Einar A. Kålhus, administrerende direktør i bemanningsselskapet Ariemi AS. Han viser vei gjennom de nye lokalene i Wirgenes vei på Barkåker. Nå er de fem, men det er plass for flere. Og det er meningen. Lokalene på Kaldnes ble for små, bedriften går så det suser - enn så lenge. Det er skjær i sjøen. Kålhus startet bedriften i 2019, i starten med bare seg selv på lønningslista. I 2021 fikk han tilbud om å drive eget bemanningsforetak. Kjapt hadde han nærmere 150 rørleggere i stallen, og omsatte for 25 millioner i siste halvdel av året. I år har de passert 50 millioner kroner. Forby innleie Men framtiden er uviss for bedrifter som dette. Som ledd i det regjeringen har kalt «storrengjøring i arbeidslivet», vil de forby innleie fra bemanningsforetak på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. Dette kommer i tillegg til forslag om flere generelle endringer i innleiereglene i arbeidsmiljøloven som vil gjelde for alle virksomheter. - Målet er et trygt arbeidsliv. Vi vil sørge for at arbeidsfolk får mer makt over hverdagen sin. Det gir oss et samfunn som er mer produktivt, mer konkurransedyktig og hvor det blir investert mer i de ansatte sin kompetanse, sa daværende arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik da forslaget ble lagt fram. Forslaget skal stemmes over i Stortinget i høst.- Falsk argumentasjon Ikke overraskende, er Kålhus oppgitt over lovforslaget. - Det betyr jo at våre kunder i Oslo, Viken og Vestfold får totalforbud mot å bruke oss. Det er veldig spesielt. For eksempel: Hemsedal har mange store hotell- og hytteprosjekter, men der finnes det ikke fastboende som kan bygge. Det går ikke i hop, sier han.
Han mener argumentasjonen som brukes, er falsk, og at politikerne framstiller bransjen hans feil.
- De sier at alle skal være fast ansatt. Men i vårt selskap er alle fast ansatt, 100 prosent. Et annet argument er at vi ikke investerer i arbeidstakerne. Vel, vi bruker flere hundre tusen kroner i året på kursing. Det må vi for å kunne levere den fagkompetansen vi skal.
Fra Øst-Europa. Kålhus viser fram en stor tavle der det henger lapper med alle de ansatte, navn og bilde. De er gruppert etter prosjekter, små og store, i hele Østlandet. Så godt som alle er østeuropeere.
Disse har Ariemi rekruttert via rekrutteringsselskaper. Kålhus har bakgrunn fra et av de mest kjente bemanningsselskapene, Adecco, der han begynte i Oslo i 2001. Med 20 år i bransjen har han et stort nettverk.
- Jeg var med å bygge opp Adecco bygg og anlegg. Det å hente inn arbeidskraft fra Øst-Europa var i starten upløyd mark. Polen var jo ikke den gangen medlem av EU, så man måtte få på plass diverse tillatelser osv. Jeg pleier å si at jeg har tråkket i alle de hullene man ikke skulle tråkke i, og har opparbeidet meg stor kompetanse, sier han.
- Litt av et puslespill
Minstelønn er 280 kroner timen. Regelen sier at den ansatte i bemanningsbyrået skal tjene minst like godt som den lavest lønte faste ansatte i innleiebedriften. Arbeiderne jobber maks 54 timer i uka i tre uker, deretter har de en uke fri. De får helligdagsgodtgjørelse.
- Det er litt av et puslespill. Dersom vi ikke får fortsette vår virksomhet, vil våre ansatte tvinges ut i midlertidige stillinger hos våre kunder, stikk i strid med intensjonen bak dette forslaget. Logistikken som kreves vil også være vanskelig å håndtere for våre kunder, sier Kålhus og ser opp på tavla.
Folk flyttes fra et prosjekt til et annet, de skal ha sted å bo. Med på prosjekter følger store kasser med verktøy verdt 30.000 kroner som Kålhus' selskap må sørge for at blir plassert på riktig sted.
Manko på arbeidskraft
Navs årlige bedriftsundersøkelse viste i vår at det er rekordstor etterspørsel etter arbeidskraft. Generelt er man over 70.000 i manko, mens bygg- og anleggsbransjen mangler 11.500 personer. Det mener Kålhus at regjeringen må ta inn over seg.
- Kundene våre kunne tenke seg norske arbeidstakere, men det er en kjempemanko. Vi trenger arbeidsinnvandrere, bare se hva som skjedde da de ikke fikk komme inn i landet under koronakrisa. Og de må tilbys gode vilkår. Vi kan tilby en fleksibilitet kundene våre ikke har. LO har en utopisk tanke om at enhver håndverker vil komme til Norge, men det stemmer ikke. Vi er et ganske sært, kaldt og dyrt land. Da jeg startet i denne bransjen, sto polakkene i kø. Men slik er det ikke lenger. Nå vil mange jobbe i hjemlandet, eller i andre land. Blir endringen i lovverket vedtatt, vil den tre i kraft 1. januar 2023. Trass i oppgittheten, tenker Kålhus at det må finnes en løsning.
- Et fiktivt problem
- Jeg sover godt om natta, jeg tenker at det ordner seg alltid. Vi har gode samtaler med våre kunder og har en felles forståelse for situasjonen.
Han mener Regjeringen ikke vil klare å få til det de ønsker gjennom lovendringen.
- Det blir spennende å se hva de kommer opp med, men jeg mener de forsøker å løse et problem som er fiktivt. Ja, det finnes cowboyer i denne bransjen også, men de vil du finne over alt.
Arbeidsinnvandring
Kålhus tror det vil komme mange kreative løsninger. Kanskje vil noen bemanningsbyråer endre kode til andre typer bedrifter. En annen omgåelse vil være at de store entreprenørbedriftene kjøper opp bemanningsselskapene og gjør dem om til en underavdeling. Selv har han tenkt på muligheten for å la de ansatte ta arbeid for eksempel på Vestlandet.
- Det hele koker ned til at man må finne en god måte å håndtere arbeidsinnvandring på. Og der mener jeg at en godt regulert bemanningsbransje er løsningen. Det er naivt å tro at Nav kan løse dette, sier han.
Undergrave modellen?
- Dine arbeidere vil aldri melde seg inn i LO. Står ikke din bransje dermed i fare for å undergrave den norske modellen, med trepartssamarbeidet mellom fagforening, arbeidsgiver og stat?
- Den har fungert bra og vi ønsker et partssamarbeid, selv om vi ikke er med. Men et arbeidsliv med en 8-8-8-hverdag er ikke interessant for arbeidsinnvandrere. Og det er arbeidsinnvandring som er det egentlige spørsmålet her, sier han.
De aktuelle områdene. Tønsbergs Blad har forsøkt å få svar fra Vestfold og Telemarks stortingsrepresentant Truls Vasvik (Ap) i denne saken, men han har vært opptatt på Arendalsuka.
Maria Schumacher Walberg (Ap) er statssekretær i Arbeidsog inkluderingsdepartementet. Hun forklarer grunnen til at akkurat de tre områdene Oslo, Viken og Vestfold er valgt ut for forbudet mot innleie fra bemanningsselskaper:
- Over tid har vi sett at byggebransjen i disse områdene har vektlagt kortsiktig arbeidskraft framfor å ansette fast. Det er tidligere gjort forsøk på å løse disse store utfordringene, men andelen som er innleid er fortsatt altfor høy, sier Walberg.
Tre problemer. Hun peker på tre problemer med økt innleie:
- Det første er konsekvensene ved å være innleid over tid, med lavere lønn, usikker inntekt og å ikke være del av et fast arbeidsfellesskap. Å være innleid er forbundet med lavere sannsynlighet for å være fagorganisert, og for å ta opp kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen. Det andre dreier seg om produktivitetsutviklingen i byggebransjen: at arbeidsgiver unnlater å investere i kompetansen til en som bare er kortvarig innom bedriften. Det tredje punktet er manglende rekruttering, som vi mener henger sammen med at det er mindre attraktivt å søke seg til byggebransjen når det er forbundet med utrygge arbeidsforhold.
Ikke to sjefer
- Dere bruker fast ansettelse som et argument, men i dette aktuelle bemanningsbyrået er jo arbeidstakerne fast ansatt?
- Vi ønsker at arbeidstaker skal være fast ansatt direkte i bedriften, man skal ikke ha to sjefer. Vi mener et topartsforhold er det beste over tid, sier statssekretæren.
Fra næringslivet har det vært argumentert med at mange bransjer har stor uforutsigbarhet i oppdragsmengden. Bedriftene opplever store svingninger, og har behov for flere eller færre folk i ulike perioder. Walberg mener likevel faste ansettelser er veien å gå.
- Det ligger en risiko i det å drive bedrift. Så er spørsmålet hvem som skal bære denne risikoen, arbeidstaker eller arbeidsgiver? spør hun. Midlertidighet
Walberg understreker at det uansett vil ligge en fleksibilitet i forslaget til lovendring. Det er mulig å ansette midlertidig ved midlertidige behov, i tillegg til å leie inn fra andre produksjonsbedrifter.
- Men hva med når det er vanskelig å få tak i folk, slik som nå? Kålhus mener hans ansatte ikke vil ønske å bli ansatt for kortere tid ved bedrifter i Norge, men at de da heller blir hjemme eller går til andre land.
- Vi vet at mange ønsker fast ansettelse framfor midlertidighet. Dette lovforslaget vil ikke endre antall hender og hoder i bransjen, men hvilke forhold de arbeider under, sier hun.
Arbeidsmarkedspolitikk
Walberg forteller at de er bevisst på at mange bedrifter nå vil finne måter å omgå reglene på. Det skal ikke være slik at bemanningsselskapene nå bare kan bytte kode eller tittel, for eksempel.
- Kålhus mener dette egentlig handler om hvordan man håndterer arbeidsinnvandring?
- Det er fri bevegelse av arbeidskraft innenfor EØS-området, men enkelte bransjer har basert seg for mye på utenlandsk arbeidskraft. Det handler om rekruttering av norske arbeidstakere. Vi har nå en stor mulighet til å kvalifisere flere inn i bransjen.
- Hvordan vil dere gjøre det? - Ved å føre en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, og å satse på utdanning av fagarbeidere, sier Walberg.
