15/12/2025
Les om Tanita i Torghatten
⚓️✨FOLK PÅ SJØEN✨⚓️
«Jeg har lært at det er viktig å tørre å prøve – for jeg klarer mer enn jeg tror.»
- Tanita Pettersen
Jeg heter Tanita Pettersen, og jobber som matros ombord på MF Hinnøy. Jeg startet i Torghatten i 2017 som lærling ombord på MF Landegode, og ble ferdig utdannet i 2019. Jeg har med andre ord 9 år med erfaring bak meg!
Jeg kommer opprinnelig fra et lite sted på Helgeland som heter Tjøtta, og det var her reisen min til sjøs startet. I 2014 begynte jeg som landbillettør på sambandet Tjøtta-Forvik, og sommeren etter begynte jeg å arbeide i kaféen ombord. Miljøet var trivelig, folkene var hyggelige, og jeg fikk raskt smaken på sjølivet. Jeg kjente at dette var noe jeg hadde lyst til å fortsette med.
Jeg har jo også sjøfolk i familien - pappa har vært maskinsjef i mange år, i tillegg er tvillingbroren min også matros. Likevel gikk jeg først en helt annen retning i skoleveien, før jeg etterhvert bestemte meg for å begynne på TIP og maritim utdanning. Det er jeg veldig glad for i dag.
Jeg er jo dame i et typisk mannsdominert yrke, men dette har ikke vært noe problem for meg. I starten følte jeg kanskje at jeg hadde mer å bevise, og at jeg måtte finne alternative løsninger fordi jeg ikke nødvendigvis er den største eller sterkeste. Men jeg har alltid følt meg inkludert, respektert og ivaretatt. Å være kvinnelig matros på sjøen har fungert veldig fint for meg.
Jobben min består av mye mer enn det folk kanskje ser fra utsiden. Jeg jobber med lasting, lossing, vedlikehold og varemottak. En typisk dag kan starte med å slippe fortøyninger, sørge for at alt er klart for avgang, følge opp på sikkerhet, holde passasjerområder i orden og gjøre løpende vedlikehold. Jeg er også verneombud, MOB-båtfører og røykdykker. Dette innebærer blant annet testing av nødutstyr og back-up-systemer, også er jeg jo en del av sikkerhetsbemanningen ombord dersom noe skulle skje.
Det mest utfordrende med jobben min tror jeg må være de dagene det er dårlig vær. Når båten er i mye bevegelse over tid krever det ekstra oppmerksomhet, i tillegg blir arbeidet mer fysisk krevende. Det er kanskje her jeg kjenner ekstra godt på hvor viktig samarbeid og rutiner er. Vi har et fantastisk samhold ombord, jeg har et godt team rundt meg på disse dagene.
Jeg har mange fine minner fra sjøen, det er vanskelig å velge bare ett. Men det jeg kommer på som skiller seg ekstra ut her og nå er en nyttårsaften vi feiret sammen med den andre båten på sambandet for noen år siden. Jeg liker å bidra til å markere høytider og skape god stemning. Det er noe fint med å gjøre litt ekstra ut av de dagene. Det tror jeg er fint for alle sammen, som ikke får feiret sammen med nære og kjære hjemme.
Jeg har også lært mye om meg selv av å jobbe til sjøs. Det viktigste jeg har lært er at man må tørre å prøve. Jeg har innsett at jeg klarer mer enn jeg tror - noe jeg har vokst mye på, både faglig og personlig.
Jeg har lært mye av mange, men spesielt vil jeg trekke frem Thomas Salangi, som var opplæringsansvarlig da jeg var lærling. Han lærte meg å være nøye. Kaptein Tore Høiseth har også betydd mye for meg - han er flink å pushe grenser, heie på folk og få oss til å tro på egne evner. Inge Oldervik har også lært meg mye, spesielt innen vedlikehold og praktiske løsninger.
En kollega jeg føler meg ekstra trygg med, er Norunn Johansen. Hun er et arbeidsjern, har mye kunnskap om det meste og en bred erfaring innen arbeidslivet. Samtidig er det selvsagt godt å ha en annen dame ombord - jeg synes mangfold og balanse er viktig. En jeg virkelig ser opp til er Johnny Andreassen, en eldre matros jeg jobbet med tidligere. Han bidro sterkt til trivselen og var en stor grunn til at jeg søkte fast på skiftet jeg er på i dag.
Noen dager føler jeg nesten at jobben min kan føles litt terapeutisk. Når man er på jobb blir man litt mer isolert fra verden på utsiden, det er enklere å koble av - når jeg er på jobb, så er jeg på jobb. Motsatt synes jeg også det er deilig å ha helt fri når jeg kommer hjem. Da kan jeg dedikere min fulle tid og oppmerksomhet til det som betyr mest for meg - venner, familie, også har jeg tre hunder.
Jeg har selv vokst opp langs kysten, noe som gjør at jeg kjenner stolthet over jobben min. Jeg forstår hvor viktig det er at passasjerene kommer seg i mellom. Vi har blant annet passasjerer som skal hjem, besøke familie og sjåfører som frakter forsyninger til øyene og slikt. Jeg innser spesielt hvor viktig jobben min er de dagene vi må kansellere, og folk ikke kommer seg dit de skal. Dersom jeg skulle fortalt barneversjonen av meg selv hva jeg driver med i dag, ville jeg sagt at jeg bidrar til å holde liv i distriktene og kysten. Noe jeg håper folk forstår om jobben er at vi alle gjør så godt vi kan for å holde driften gående.
