Arkiv Troms

Ring Veibeskrivelse Nettsted Kontakt bedriften

Arkiv Troms Dette er Arkiv Troms sin offisielle facebookside. Innleggene er skrevet av våre ansatte. Velkommen til Arkiv Troms sin facebookside. Dette kan vi hjelpe med.

Den er laget for å gi deltakerkommunene og publikum informasjon om organisasjon, tjenester og aktiviteter. Vi er en interkommunal arkivinstitusjon som oppbevarer, tar vare på, formidler og tilgjengeliggjør arkivene til våre medlemskommuner. Per i dag har vi nesten alle kommunene i Troms med oss, i alt 21 stykker. Medlemskommunene betaler årlig inn tilskudd til driften basert på folketall. Arkiv Troms ble opprinnelig stiftet som en samarbeidsordning, og var i drift i september 1992 - under navnet Interkommunalt arkiv Troms. I 2017 endret vi navn til Arkiv Troms. I dag er vi et interkommunalt selskap, med et representantskap bestående av en representant per medlemskommune, som øverste organ. Forvaltningen av selskapet er tillagt et styre. Arkiv Troms har 8 faste ansatte og 2 prosjektstillinger. Vi holder til i samme lokaler som Statsarkivet i Tromsø - nærmere bestemt på universitetsområdet i Breivika. Statsarkivets lesesal er også til disposisjon for våre gjester. Arkiv Troms forvalter ikke kun historisk arkivmateriale. Vi er også et depot for personregister, og har materiale som i tid utstrekker seg helt opp til våre dager. Dette omfatter materiale innenfor barnevern, helse- og sosial og oppvekst. Personregisteropplysninger er relevante i forhold til rettighetsdokumentasjon, men også interessant for de som ønsker å vite mer om seg selv og sin egen historie.

Vi har i dag vært på befaring i bygget som skal romme våre nye lokaler. Rehabiliteringen på Bjørnstrand er godt i gang! ...
25/09/2026

Vi har i dag vært på befaring i bygget som skal romme våre nye lokaler. Rehabiliteringen på Bjørnstrand er godt i gang! Særlig fornøyde er vi med det romslige mottaket der arkivene skal komme inn.

Beretning fra en oppdragelsesanstalt i 1897-1898Falstad oppdragelsesanstalt i Levanger tok imot gutter fra de fire nordl...
18/09/2026

Beretning fra en oppdragelsesanstalt i 1897-1898

Falstad oppdragelsesanstalt i Levanger tok imot gutter fra de fire nordligste fylkene. Juni 1898 bodde det barn fra 20 forskjellige kommuner her. De var 25 gutter, mellom 9 og 15 år. De som ble sendt hit hadde vært forsømt, mishandlet eller hadde begått straffbare handlinger. Falstad var ikke en straffeanstalt, men avstraffelse kunne være en del av oppdragelsen.

Denne egenberetningen ble sendt rundt til skolestyrene, vi har hentet den fra arkivet etter skolestyret i Lenvik.

Vi kan lese litt om livet deres her. Falstad oppdragelsesanstalt var en gård, og guttene sto for både gårdsarbeid, renhold og vegarbeid. De hadde dyr på gården, og de dyrket både poteter og forskjellige kornsorter. Det var skole på Falstad, og leksene ble gjort under inspeksjon. Som «adspredelser» hadde de blant annet en slags militærlek organisert som en feltmanøvrer, samt fotball, langball og roing. De hadde også deltatt i bygdas 17. mai prosesjon, hvor de hadde tatt seg godt ut i marineuniformer.

Det fortelles at det hadde vært et tilfelle av opprør blant noen av de eldste guttene. Da hadde to av guttene truet forstanderen på livet, og de ble fengslet i Steinkjer.

Forstanderen på Falstad hadde fått brev fra guttene etter de var konfirmert og hadde forlatt gården. Her fikk de vite hvordan det hadde gått med dem etter oppholdet. Flere av dem hadde dratt ut til sjøs, hvor de jobbet som enten kokk, løsarbeider eller dekksgutt. En jobbet på fabrikk og en annen jobbet i et fjøs. En av guttene hadde blitt tatt for tyveri av en hest og vogn, og dømtes til 80 dager «alminnelig fangekost». Det står at han skrev og "tigget" om å få komme tilbake til anstalten. En hadde fått blodforgiftning i en fot, en annen hadde «forulempet» på et barkeskip, og fått erstatning. Alle hadde skrevet brev tilbake til forstanderen, bortsett fra en, som var «tilbøyelig til å rangle».

Kilde: falstadsenteret.no, Falstad skolehjem
Fotografi: Falstadsenteret, fotograf Bjerkan, Levanger ca. 1915.

I november 2022 markerte vi arkivdagen i samarbeid med Sadio Nor Teater, da de skrev og framførte forestillingen «Krambo...
04/09/2026

I november 2022 markerte vi arkivdagen i samarbeid med Sadio Nor Teater, da de skrev og framførte forestillingen «Kramboden» på Kramvigbrygga i Sørreisa. Den ble laget på bakgrunn av arkivmaterialet vi har etter M.A Kramvig, som åpnet kramboden i 1891.

I dag har vi hatt besøk av Nina og Klaus fra Sadio Nor Teater. Vi har fått lagt noen planer om det videre samarbeidet for vårt arkiv- og historieformidlingsarbeid, som skal fortsette når vi flytter inn i våre nye lokaler.

Sadio Nor Teater har i flere år vært en levende formidler av lokalhistorie fra Troms, med sine mange forskjellige forestillinger og vandreteatre. De har blant annet fremført «Sigrids saga», om bord på skonnerten Anna Rogde og «Alle tiders lyngshest». For tiden er de aktuell med vandreforestillingen «Arv», som markerer at det er 85 år siden jødene i Tromsø ble arrestert, og til å begynne med satt i fangeleir på sydspissen av Tromsøya.
https://www.sadionor.com/

Attest for nasjonal holdningBlant søknader og arbeidsattester i tilsettingssaker i kommunene i perioden rett etter 2. ve...
14/08/2026

Attest for nasjonal holdning

Blant søknader og arbeidsattester i tilsettingssaker i kommunene i perioden rett etter 2. verdenskrig, kan vi noen ganger se at det er lagt ved såkalte attester for nasjonal holdning.

Dette var en attest man kunne få, for å vise til at man ikke på noen måte hadde samarbeidet med fienden under krigen. Attesten ble utstedt av politiet eller lensmannen. De ville da undersøke om personen sto oppført i okkupasjonsmaktens kartotek, eller de kunne snakke med folk i kretsen rundt personen for å hente inn de riktige opplysningene. I jobbsammenheng var det spesielt i tilsettinger til offentlige stillinger som kunne kreve en slik attest.

Dere kan lese et lite utvalg av attester for nasjonal holdning under her, utstedt fra lensmenn i Lyngen, Tranøy og Lenvik og Troms politikammer. De er hentet fra arkivene til Balsfjord og Kåfjord kommune rundt 1950.

Husmorvikar var tidligere et kommunalt kvinneyrke, som hovedsakelig hadde sitt virke i perioden fra rett etter 2. verden...
29/07/2026

Husmorvikar var tidligere et kommunalt kvinneyrke, som hovedsakelig hadde sitt virke i perioden fra rett etter 2. verdenskrig til utover 70- tallet. Husmorvikaren hadde som jobb å komme inn i andres hjem og erstatte husmorens daglige arbeid i perioder når hun ikke klarte å utføre det selv.

Det var spesielt barnefamilier som fikk denne hjelpen. Ofte var behovet der på grunn av sykdom, barnefødsel eller andre årsaker som gjorde at husmoren ikke var til stede.

Husmorvikarene måtte være klare til å påta seg alt slags arbeid i hjemmet, fra barnepass, matlaging, sykestell, rengjøring, husholdningsregnskap og gårdsarbeid. De måtte inneha kompetanse som i dag er spredt ut over mange ulike yrkesgrupper. I instruksen til husmorvikaren står det at deres effektive arbeidstid var på 48 timer per uke, uten spise- og hvilepauser medregnet. De pliktet også til å arbeide utenfor arbeidstiden hvis situasjonen krevde det.

Etterspørselen etter husmorvikarens oppdrag var stor, og husmorvikaren var en viktig del av kommunenes sosiale tjeneste. Virksomheten ble ledet og organisert av husmorvikarnemnda i kommunen, og husmorvikaren måtte rette seg etter hygieneinstruksene til helserådet.

Utover 70- tallet sank gradvis behovet for husmorvikarer, da det ble færre husmødre. Dette hadde sammenheng med blant annet økende andel kvinneutdanning, mer likestilling i arbeidslivet og i hjemmet og utbyggingen av barnehager. Etter hvert på 70- tallet ble ordningen også utvidet til å hjelpe eldre og mennesker med andre sosiale behov.

Vi har funnet fram normalinstruksen for husmorvikaren og husmorvikarnemnda, som bestemte hvordan jobben skulle utføres. Vi har funnet frem et vedtak om en spesiell innlosjering av en husmorvikar i 1955 og en rapport fra Målselv i 1954. Vi har også funnet arbeidsattester fra 50- og 60- tallet, som ble skrevet av tjenestehjemmene etter endt opphold. De viser at tjenestemottakerne var svært fornøyde med sine husmorvikarer.

Plukking av ville bærDen 4. desember 1931 sendte Fylkesmannen i Troms et brev til Formannskapet i Lavangen, som på vegne...
17/07/2026

Plukking av ville bær

Den 4. desember 1931 sendte Fylkesmannen i Troms et brev til Formannskapet i Lavangen, som på vegne av Landbruksdepartementet ønsket en uttalelse om deres synspunkt på regulering av bærplukking.

Bakgrunnnen for brevet var at det hadde kommet inn "forestillinger" om at bilenes utvikling hadde medført at et stort antall "farende bærplukkere" nå kom langveis fra og plukket bær i bygdene rundt omkring, bær som tidligere hadde vært forbeholdt bygdenes egen befolkning.

Det var også frykt for at disse bærplukkerne utenfra ville gjøre skade ved å plukke umodne bær, ødelegge skogene og øke faren for skogbrann.

Spørsmålet var om man skulle beholde ordningen i Troms der enhver kunne plukke ville bær på uinnhegnet eiendom, om retten til å plukke bær skulle forbeholdes bygdenes innvånere eller om retten til bærene skulle forbeholdes grunneierne.

På denne tiden var multeplukking i Troms forbeholdt grunneierne, og man anså det som så vanskelig å regulere plukningstiden for multer, at man ikke ville foreslå noen lovregulering utover denne bestemmelsen.

Nå står årets sommerferie for døren hos oss, og med redusert bemanning i ukene framover kan vår saksbehandling ta litt l...
03/07/2026

Nå står årets sommerferie for døren hos oss, og med redusert bemanning i ukene framover kan vår saksbehandling ta litt lengre tid enn normalt.
Vi holder stengt i uke 30 og 31 (20.-31. juli), og vil heller ikke ha betjening på telefon i denne perioden.

De øvrige ukene har vi ordinær åpningstid, og vi tar som vanlig imot besøkende etter avtale fra mandag - torsdag mellom kl. 09-15.

Hvis du ønsker å besøke lesesalen kan du henvende deg på telefon: 941 74 170 eller e-post: [email protected]

Vi ønsker dere alle en skikkelig god sommer!

I 1979 skulle Kvæfjord kommune gå til innkjøp av en tjenestetelefon, og Televerket sendte dem en brosjyre med hvilke tel...
26/06/2026

I 1979 skulle Kvæfjord kommune gå til innkjøp av en tjenestetelefon, og Televerket sendte dem en brosjyre med hvilke telefonapparater og ekstrautstyr som de kunne tilby.

I 1979 var det Elektrisk Bureaus dreieskivetelefon som var standardapparat. Året etter lanserte Televerket tastetelefonen som standardapparat for brukerne.

Televerket hadde diverse produkter og utstyr som skulle dekke telefonbehovene både på arbeidsplassen og hjemme.

Kilde: Store norske leksikon

I februar delte vi beretninger fra skolestyrer i Troms for årene 1891-1909. Nå har vi funnet frem beretningen fra 1901-1...
19/06/2026

I februar delte vi beretninger fra skolestyrer i Troms for årene 1891-1909.

Nå har vi funnet frem beretningen fra 1901-1905, som skolestyret i Kvæfjord sendte til skolestyret i Lenvik.

Her kan vi lese om forholdene ved skolene i Kvæfjord på begynnelsen av 1900- tallet.

De kommunale friluftsnemndeneFor Signaldalsvassdragets vedkommende går friluftsnemnda inn for at den ikke skal røres med...
12/06/2026

De kommunale friluftsnemndene

For Signaldalsvassdragets vedkommende går friluftsnemnda inn for at den ikke skal røres med en dråpe av vannet som renner ut i Signaldalselva (Storfjord friluftsnemnd, sak 12/1972)

Friluftsloven fra 1957 fastsatte at kommunene kunne opprette en friluftsnemnd. Dette var en frivillig ordning, og ikke alle kommunene i landet gjorde det. Nemndene skulle arbeide for å fremme friluftsformål, men kunne også bli tillagt andre oppgaver. I 1970-årene ble det vanlig å overføre friluftsnemndas oppgaver til kulturstyret.

Arkiv Troms har vi funnet fram til en møteprotokoll etter Storfjord friluftsnemnd 1972-1980, og korrespondanse etter Berg friluftsnemnd 1965-1980.

I møteprotokollen fra Storfjord friluftsnemnd kan vi lese at nemda hadde et stort engasjement for å ivareta innbyggernes interesser i forhold til snøscooterkjøring, forsvarets ønsker om nye skytefelt, vassdragsutbygging, utslippstillatelser og økende turisme. Særlig utfordrende finner de den frie campingen med økende forsøpling og at turister fortrenger lokal bruk av tradisjonelle friluftsområder.

En positiv sak fra 1978 er nemndas innspill til ny reguleringsplan for Nedre Åsen. De påpeker at det ikke er lagt ut noe område til leikaktiviteter. Dette blir tatt til følge og viser viktigheten av nemndas arbeid for barn og unge.

I korrespondansen etter Berg friluftsnemnd er det saker om hyttebygging, forsøpling av skjærgården, søknader om dispensasjoner etter plan- og bygningsloven, ivaretakelse av innbyggernes muligheter for å delta i jakt og fiske og mer generelle saker om naturvern som dominerer. Dette viser at både geografi, landskap og kulturelle tradisjoner påvirker de variasjonene vi ser i sakene som behandles.

Adresse

Ærfuglvegen 1B
Tromsø
9015

Åpningstider

Mandag 09:00 - 15:00
Tirsdag 09:00 - 15:00
Onsdag 09:00 - 15:00
Torsdag 09:00 - 15:00

Telefon

941 74 170

Nettsted

,

Varslinger

Bli den første som får vite det: Vi sender deg en e-post når Arkiv Troms legger ut nyheter og kampanjer. E-postadressen din brukes ikke til noe annet formål, og du kan melde deg av når som helst.

Kontakt Bedriften

Send en melding til Arkiv Troms:

Snarveier

Del