Arkiv Troms

20/02/2026

Landskoler og byskoler.

I 1889 fikk Norge to forskjellige lover om folkeskoler, en for folkeskoler på landet og en for folkeskoler i kjøpstedene. Dette gjorde at skolegangen for barn var ulik, avhengig av om man vokste opp på landet eller i byene. Folkeskolelovene ble opphevet i 1959, da det kom en felles skolelov for by og land.

Tidligere Lenvik kommune har tatt vare på femårs-beretninger fra skolestyrer rundt om i landet, fra årene 1891-1909. Vi har funnet frem noen beretninger fra Troms og Finnmark, fire fra skolestyrer i landkommuner og beretningen fra Tromsø folkeskole. De gir oss et vindu inn til skoleforholdene for godt over 100 år siden.
Vi kan lese at barna på landskolene ikke gikk på skolen mer enn 12 uker i året, mens barna på Tromsø folkeskole gikk på skolen ca. 200 dager i året.

Det var litt ulik sammensetning av fag for gutter og jenter.

Vi kan lese om hvilke lærebøker og hva slags skolemateriell de brukte, og også beskrivelser av skolebygningene og inventaret.
Vi merker oss også at lærerlønnen generelt var høyere enn lærerinnelønnen.

På landskolene var det størst fokus på kristendomsundervisning. Dette var fordi det var viktig at skolegangen førte frem til konfirmasjonen. Fram til 1912 var konfirmasjonen obligatorisk, og var man ikke konfirmert sto man på siden av samfunnet, uten å kunne gifte seg, vitne i retten eller ha militærtjeneste. Det var også vanskelig å skaffe seg jobb.

Mange av elevene i Troms og Finnmark hadde lange og krevende skoleveger. Det var ikke så enkelt å skulle sende barnet sitt alene på skolen over store avstander, og ofte under ganske utrygge værforhold.

Skolestyrene fulgte nøye med på og rapporterte om «skoleforsømmelsene» i sine kretser.
Tromsø skolestyre skriver at elevene i de to «sinkeklassene» står for en stor del av skoleforsømmelsene ved skolen.

Beretningene gir oss et bilde av forhold som var preget av vanskelige skoleveger, fattigdom, barn som hadde arbeid hjemme og foreldre som hadde motvilje til skolen. Vi får også eksempler fra fornorskningsprosessen som la sitt preg på skolehverdagen for samiske og kvenske barn.

Ellers er det mye interessant å lese i de gamle beretningene.

06/02/2026

Denne uken var to av våre ansatte på besøk i Skjervøy kommune. Vi var der for å bistå med kartlegging av av arkivmaterialet i kommunen. Tusen takk for den gode mottakelsen!

06/02/2026

Lihkku beivviin! Vuorbbe biejvijn! Læhkoeh biejjine! Gratulerer med samenes nasjonaldag!

30/01/2026

Dette er en tankevekkende artikkel fra Aksess som handler om hvordan katastrofen traff en kommune, da det gikk et leirras i Gjerdrum 30. desember 2020.

Vi kan lese om hvor avhengig kommunen var av å ha tilgang til viktig informasjon gjennom arkivtjenesten sin, og hvordan de jobbet for å håndtere krisen, både underveis og i etterspillet som fulgte.

Den viser også hvor nødvendig det er med en beredskapsplan i tilfelle en krisesituasjon, for å beskytte liv, helse og materielle verdier, og for å kunne komme raskest mulig tilbake til normal drift.

Natt til 30. desember 2020 skjer det utenkelige: Et enormt kvikkleireskred går i Ask i Gjerdrum kommune. Elleve menneskeliv går tapt. 1600 mennesker evakueres. De materielle skadene er enorme. I de hektiske morgentimene skal det snart vise seg at arkivet har en livsviktig funksjon ingen hadde tenk...

23/01/2026

Vi har funnet fram et nytt utdrag fra privatarkivet etter Leif Brox.

Brox jobbet på Værvarslinga i Nord-Norge, og gjennom jobben var han stasjonert på Grønland, Jan Mayen og Hopen.
Han var på flere overvintringer på Hopen meteorologiske stasjon, tidligere kalt Hopen radio. Den lange, tynne øya på 76,3 grader nord er en del av Svalbard. Utenom de fire ansatte på den meteorologiske stasjonen, er øya ellers ubebodd.
Det var tyskerne som bygde værstasjonen under andre verdenskrig, og den ble først tatt i bruk av Norge i 1947.

I magasinet vårt har vi et eksemplar av en tom flaske med den nokså originale etiketten «Hopen spesial». Hopen spesial var en alkohol som tidligere ble laget på øya. Vi har ikke informasjon om hvilket år denne flasken er fra, eller hva som var produksjonsårene for Hopen spesial. Vi synes etiketten med isbjørnen på isflaket er skikkelig flott.

Denne flasken har blitt tatt vare på gjennom mange år, og har kanskje vært på en liten rundtur i landet vårt. Den ble tatt med til oss helt fra Kristiansand. Arkiv Troms oppbevarer også gjenstander når de er en del av et arkiv, slik som denne flasken er.

Vi viser også frem en proviantliste fra Hopen radio datert i 1966, med det som kan være en oversikt over proviantlageret på stasjonen ved starten av overvintringen. Man kan se at de også skulle ha en beholdning av grisefor på stasjonen. Det var fordi de hadde et par griser gjennom høsten som ble slaktet til jul.

Andre kilder: Store norske leksikon, artikkel i Arbeiderbladet 8/1 1972: «Hopen radio», Vågemot miniforlag, Hopen meteorologiske stasjon

15/01/2026

TROMS SKYTTERSAMLAG. VINTERØVELSE 1954

2026 er Totalforsvarsåret, med fokus på samarbeid mellom forsvaret og det sivile samfunn for å beskytte landet mot kriser, konflikter og krig.

I den forbindelse har vi i Arkiv Troms funnet frem dokumenter etter Troms skyttersamlag fra 1954.

På denne tiden, under den kalde krigen og like etter Stalins død, var det uroligheter i østblokken.

På senvinteren 1954 ble det avholdt vinterøvelser i lokale skytterlag i Troms. Vi har funnet brev fra lokallag til Troms skyttersamlag med beskrivelser av hvordan de skulle gjennomføre øvelsene.

Vi legger ut et lite utvalg av disse brevene, hvor vi kan lese at øvelsene skulle ha militære forutsetninger med utgangspunkt om at fiendtlige styrker hadde inntatt deres område, og de hadde fått i oppdrag å forsvare det.

Her ser vi blant annet at Skibotn skytterlag skulle ha øvelse med grunnlag om at en fiendtlig patrulje hadde inntatt grensen i Skibotndalen, og de hadde fått i oppdrag å tilintetgjøre dem.

Vi har også funnet dokumenter som viser at blant annet Kongsberg våpenfabrikk var leverandør av våpen til skytterlagene, og at Forsvaret bevilget våpen og ammunisjon som de ikke trengte selv.

Dokumentene er hentet fra privatarkivet etter Leif Brox, som på denne tiden var formann i Troms skyttersamlag. Det kom til Arkiv Troms gjennom en inngiftet slektning av arkivets leder.

Andre kilder: Store norske leksikon og Direktoratet for samfunnssikkerhet

31/12/2025

Vi i Arkiv Troms ønsker dere alle et riktig godt nytt år!

18/12/2025

God jul fra alle oss - til alle dere🎄

12/12/2025

Etter andre verdenskrig var de fleste skolebyggene i Nord-Troms brent eller ramponert. I årene etter andre verdenskrig ble det derfor kjøpt inn mye inventar til (de ofte midlertidige) skolebyggene. Aladdinlampen det utbredt blant skolene i Nord-Troms, og i flere kommunearkiver finner vi mange brev og bestillinger om lampene. Lampene ble beskrevet som enkle å bruke og reparere ved behov – så lenge man fulgte bruksanvisningen.

Denne bestillingen var sendt fra Skjervøy skolestyre i september 1946. De ønsket 16 nye lamper som skulle fordeles på 16 skolebygg. I tillegg lå det flere brosjyrer på blant annet reservedeler til lampene.

03/12/2025

Denne uken var to av våre medarbeidere på besøk i Kåfjord kommune. Vi hjalp de å kartlegge materiale som var eldre enn 1980. Nord-Troms ga oss flott kjørevær

25/11/2025

De siste ukene har det kommet store mengder snø i Nord-Norge. Da er det viktig å huske på at også barn på akebrett og kjelker kan komme nedover bakkene. 🛷 Dette var fokuset for en av trafikkampanje for 60 år siden, og budskapet er like relevant. Henvis barna til trygge akebakker, og som sjåfør bør man være ekstra vaktsom.

12/11/2025

Etter ødeleggelsene under andre verdenskrig var det mange som sendte inn dokumentasjon på skadde bygg for å få erstatning gjennom krigsskadetrygden. En av de var lakseklekkingsanlegget på Kjelleren i Nordreisa. Her er noen av dokumentene om dette fra slutten av 1940-tallet.